Anselm Kiefer: Kunst etter Nazismen
Akkurat som for mange tyske kunstnere av sin generasjon, var en sentral problemstilling Anselm Kiefer (født 1945) sto overfor, hvordan man kunne skape kunst etter Nazismen og Holocausten, uten å estetisere. Med den tyske filosofen Theodor Adornos utsagn at “å skrive et dikt etter Auschwitz vill
e være barbarisk”, måte et nytt språk, et nytt sett med uttrykksmåter til, som hverken ignorerte fortidens forbrytelser, men heller ikke forvandle dem i noe estetisk vakkert.
Sin kunstneriske karriere begynt Kiefer i 1969 med en kontroversiell serie av fotografier, kalt “Okkupasjoner”, på tysk “Besatzungen”. Bildene viser hvordan Kiefer flere steder i Europa, som blant andre Colosseum i Roma, ved triumfbuen i Paris, eller ved Atlanterhavet i Frankrike, gjør Hitler-hilsen, kledd i sin fars gamle Wehrmachts-uniform. Ved hjelp av disse provoserende bildene ønsket Kiefer å minne om dette mørke kapitelet i den tyske historien, som i etterkrigstidens Tyskland, preget av en voldsom økonomisk vekst, fortsatt var et tabutema som det stort sett ble tiet om. Kiefers kritiske blikk rettes mot historien mot denne til tider ignorante formen for framtidsoptimisme, ved å stille seg spørsmålet, hvorvidt han selv var fascistisk. Kunstkritikere kalte dette tidlige arbeidet for “eksorsisme gjennom affirmasjon.”