1950-tallets Abstract Expressionism: Fra Pollock til Twombly
Action Painting
Den amerikanske maleren Jackson Pollock (1912–1956) regnes som oppfinneren av det såkalte action painting, og som viktig veibereder for abstrakt ekspresjonisme. I disse action paintings “kaster” og drypper Pollock farger over store lerretet, tildels i sirkelbevegelse, og bygger på denne måten opp komplekse 
og fraktal-lignende lag. Ofte benytter han seg av trepinner og stanger, istedenfor pensler.
Pollocks malerier har blitt performative. Hans gestural painting som spor av en ekspressiv handling som har funnet sted. Dette retter fokus på den ekspressive gestik, som ligger i fargen, og de ekspressive, maleriske penselstrøkene. Bevegelsen av Pollocks kropp har blitt fanget i bildet. Penselen og fargen er kun en “oversetter” eller et “medium” for å synliggjøre bevegelsen.
Et viktig element i denne kunstanskuelsen er tilfeldighetsaspektet, som blant annet etablert av surrealistenes “ecritur automatique”. Men Pollock er ikke direkte interessert i det ubevisste. Hans bilder og action paintings skal ikke uttrykke noe utenfor seg selv. Det finnes ingenting som signifikeres, bildet er sin egen signifikant.
Den tyske kunstneren Paul Klee skal ha sagt om en tegning at “a drawing is simply a line going for a walk.” Med dette i bakhodet vender fokuset vekk fra fortidens fokus på målet, altså det ferdigstilte bildet, og mer mot prosessen, altså bildets tilblivelse.
Twomblys poetiske abstraksjoner
Fokusset ligger på det emosjonelle og direkte uttrykket. Andre figurer innenfor abstrakt ekspresjonisme er amerikanerne Franz Kline og Cy Twombly (1928–2011), som begge malte og levde blant annet på 
1950- og 1960-tallet, og var direkte påvirket av Pollocks tilnærming. Klines ofte monochrome komposisjoner av svarte, store, ekspressive og tildels dryppende penselstrøk var inspirert av blant annet Jazz og det urbane bylandskapet i New York. Hans gestual uttrykk viste tendenser til minimalismen.
I motsetning til Kline, arbeidet Twombly ofte med litterære referanser, ofte med utgangspunkt i antikkens diktere som Catull eller Homer, i sine kryptiske og kalligrafiske ofte grafitto-lignende verk. Følelsen av linjen og fargen står i fokus. Twombly selv har uttrykt at han ofte tar en litterær referanse, en historie, som utgangspunkt. Deretter utvikler linjen og fargen seg nesten autonomt. Det er ikke slikt at linjen eller fargen gjengir, eller betyr, en følelse følt av kunstneren. Linjen og fargen er og utvikler seg til selve følelsen. Linjen kunne i følge Twombly bli “(…) something sad, something ending, something beginning (…)”
Det er dette aspektet ved action- og gestual painting som Jackson Pollocks verk inspirerte til, og åpnet opp for.