Rembrandt: Landskap med God Samariter
I Rembrandt van Rijns (1606–1669) Landscape with the Good Samaritan peker tittelen mot bibelparabelen om Den barmhjertige samaritan, og setter dermed bildet i parabelens kontekst. I parabelen forteller Jesus sine disipler om nestekjærlighet og illustrer dette ved å fortelle historien om en mann som bl
ir overfalt på vei til Jerusalem, og som halvdød etterlates i grøfta. Etter at flere personer forbi passerer han, kommer det en samaritan og forbinder sårene til den skadde og løfter han på sin esel og bringer han til en herberge der han forsørges videre.
Bildets forgrunn har mer lineære og definerte konturlinjer, mens landskapet og himmelen i bakgrunnen er malt i mer maleriske penselstrøk. Spesielt i himmelens tilfelle understreker det himmelens og skyenes dynamikk og konstant bevegelse. Men til tross for visse elementer med mer tydeligere konturer, er bilde mer malerisk enn det er lineær. Det er moderat chiaroscuro i bildet, men dets høyre halvdel er mørkere og mer skyggefullt enn bildets venstre halvdel, der er lite stykke ås belyses av noen solstråler som titter frem gjennom de mørke skyene. Komposisjonsmessig danner treet bildets midtpunkt og fungerer også som skille mellom for- og bakgrunn.
I bildets nederste høyre hjørne kan en se samaritanens Esel og en halvnaken, sammensunken figur, mest sannsynlig den skadde, som rir den. Flere figurer, som står i skyggene rundt treet, er vanskelig å identifisere. En kan bare gå ut ifra, at det handler seg om samaritanen og eventuell noen av de likegyldige forbipasserende.
Bildets fargebruk er i samsvar med det så kalte ”tonal painting” i landskapsmaleri i De forente Nederlandene, som tok i bruk en mer begrenset og mindre saturert fargepalett, bestående av oliven-, beige-, grønn-, brun- og gråtoner.
I Rembrandts bilde fungerer landskapet ikke bare som bakteppe for figurene, men gjenspeiler bibelhistorien og understreker og symboliserer parabelens hovedtema: Solstrålen, som belyser det ellers dystre og mørke landskapet som etter et uvær, kan anses å symbolisere samaritanens godhet og barmhjertighet i en ofte likegyldig verden. Bildets formspråk og motiv er dermed synonym med bibelhistoriens moral som det refereres til, og danner en virkningsfull helhet, hvor form og innhold som støtter hverandre.
Rembrandt har flyttet Bibellandskapt til sitt hjemland Nederland, og fremmer dermed et protestantisk budskap av ydmykhet og medlidenhet, samtidig som det hjelper nasjonsbyggingen i den relativt nye nederlandske republikken.