Primitivistiske innflytelser på ekspresjonismen
På slutten av 1800- og starten av 1900-tallet fantes det flere så kalte “primitive” innflytelser og tendenser innenfor billedkunsten. Sammen med ekspresjonismen kom disse til å påvirke og utvikle en av de mest sentrale og revolusjonerende kunststrømningene i århundret, Kubismen. Det kan 
spekuleres, hvorvidt avant-gardens interesse for det eksotiske hadde “taktiske” grunner og motivasjoner, men ønsket om å bevege seg utenfor tradisjonen, om det nå var å hente inspirasjon av såkalt “folk art” eller japanske tresnitt, var sterkt. De europeiske kunstnernes fasinasjon med det eksotiske og primitive, var til dels påvirket av en økende fremmedgjøring i et stadig mer kapitalistisk og urbanisert samfunn. Et ønske om å vende tilbake til “røttene”, til det rendyrkede og opprinnelige, hadde vokst frem. En annen medvirkende faktor, i slekt med ønsket om samfunnsmessig eskapisme, kan ha vært ønsket etter formelle, ikonografiske endringer i det kunstneriske uttrykket. Dette streben etter “det rene uttrykket”, som hos barnet, eller “de primitive”, kan oppfattes som en bevegelse vekk fra det rasjonelle, til et mer intuitivt og utemmet uttrykk, i samsvar med ubevisste drifter og ønsker, som ikke så ut til å finne plass i århundreskiftets stadig mer urbane og moderne samfunn.
Det primitive som projeksjonsflate for psykologisk ambivalens
Edward Said skriver i sin bok Orientalism fra 1978 om at vestens og Europas fasinasjon med det eksotiske kan ses på som “imaginary geographies onto which psychological ambivalence and political ambition could be projected.” På et 
nasjonalt plan levde de europeiske stormaktene ut sin politiske ambisjon i form av kolonialisme og imperialisme. Men det er den individuelle psykologiske ambivalesen som avant-gardens kunstnere var spesielt opptatt av. En ambivalens som ikke minst synliggjør og tematiserer spenningsfeltet mellom dualistiske begrepspar som maskulin/feminin, aktiv/passiv, kultur/natur, temmet/utemmet og ikke minst dominant/subserviant, som projiseres ut mot det eksotiske og primitive. På et ubevisst, psykoanalytisk plan forsøker kunstnerne å uttrykke noe som er skjult i sitt eget samfunn, både i den subjektive og den kollektive ubevisstheten. For å få øyet på det som ellers hadde vært for nært, benyttes det primitive, eksotiske som et slags speil. tillegg kommer en del erotiske fantasier og drømmer, som veste
n projiserer på og tillegger den “ville, utemmede og primitive”, en fantasi om en mer animalsk og arkaisk form for ikke bare seksualitet, men livsføringen generelt.
En innflytelse på Matisse og Picasso var den franske maleren Paul Gauguin, som fulgte sin eksotiske drøm så langt, at han flyttet til øy i stillehavet, for å oppfylle ønsket om dette rene og primitive livet. Interessant er den motivmessige fasinasjonen å kombinere det primitive med de seksuelle, ofte i form av prostituerte. Blikkene, altså “the gaze”, både kvinnens og betrakterens, er i dette samspille av sentral betydning. Også Henri Matisse påvirket av Gauguins eksotiske, og til tider erotiske, fremstillinger av livet på stillehavs øyene. Matisses Blue Nude fra 1906 viser en naken kvinne med arabiske eller orientalske trekk som ligger fritt i naturen. Blue Nude tar opp fasinasjonen med det primitive, og tillegger det en erotisk, uhemmet, komponent.